Kort informasjon om den Ortodokse Kirke

 

Patriarkat

• Den ortodokse kirke har ingen felles ledelsе.
• Kirken har fire gamle patriarkater, det vil si områder som blir ledet av en patriark: i Konstantinopel, Jerusalem, Antiokia og Alexandria.

 

I dag finnes det flere nasjonale kirker som blir ledet av en patriark, for eksempel er patriarken av Moskva leder for den russisk-ortodokse kirke.

• Biskopene leder hvert sitt område, og under dem står prestene og diakonene.

Det er bare menn som kan ha slike stillinger. Gifte menn kan bli prester, men biskopene velges alltid blant de prestene som ikke er gift.

Ofte blir biskopene valgt blant munkene. I den ortodokse kirke har det gjerne vært store klostre og mange munker, og også en del nonner.

Alle de ortodokse klostrene følger de samme reglene.

Kjennetegn

Tre kjennetegn ved den ortodokse kristendommen:

• Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig

Tankegangen er slik: Gud ble et menneske av kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Det betyr at det guddommelige ble en del av menneskenes verden. Dermed kan menneskene bli en del av det guddommelige. De kan komme helt nær Gud. Tanken kan ikke forstå dette, men de troende kan oppleve det i den ortodokse gudstjenesten.

• Kristus har gitt menneskene seier over døden

Troen på at Jesus har seiret over døden, er det aller viktigste i den ortodokse kirke. I Norge er julen den store familiehøytiden. For ortodokse kristne er det påske. Årets høydepunkt er gudstjenesten om natten før første påskedag. Da samles folk i kirken, kledd i sine fineste klær. Første påskedag er det stor familiefest og folkefest, med mye god mat.

• Helgenene kan hjelpe de troende

Helgenene er viktige. De er den himmelske menigheten, som er usynlig til stede i gudstjenesten.

I kirken blir folk minnet på det gjennom ikonene – malte bilder av apostler, helgener, engler, jomfru Maria og Kristus.

Helgenene kan hjelpe de troende i livets små og store problemer, og beskytte dem mot det onde. Derfor er det bilder av helgener også i hjemmene, og i biler og busser, på kontorer og i butikker.

Jomfru Maria betyr noe spesielt. Hun blir kalt «himmeldronning». Flere ikoner av jomfru Maria er kjent for å ha kraft til å gjøre syke folk friske.

Gudstjenesten

I gudstjenesten får de troende et møte med den himmelske verden. Den er helt annerledes og mye vakrere enn menneskenes verden. Derfor har kirkene fine bilder, skinnende flater i gull og sølv, røkelse og levende lys.

Gudstjenesten forteller historien om menneskenes frelse, blant annet gjennom sang. Gudstjenesten kan vare i to–tre timer, for alt blir langsom utført.

Kirkerommet forteller om møtet mellom himmel og jord. Rommet der menigheten står under gudstjenesten, er et bilde på den verden vi lever i.

Kuppelen i taket og alteret er symboler på Guds himmel. Alteret er skjult bak en stor bildevegg, ikonostasen. På den er det ikoner som viser Kristus, jomfru Maria og andre.

Ikonostasen har som regel tre dører, og den midterste kalles kongeporten. Når den er åpen, får menigheten se alteret, som bare prestene og diakonene kan gå inn til.

• Den ortodokse kirke har de samme sju sakramentene som den katolske kirke. De viktigste er dåp og nattverd.
• Under dåpen blir barnet senket helt ned i vannet tre ganger. Rett etterpå skjer konfirmasjonen ved at barnet blir salvet på pannen. Dermed kan barna ta imot nattverden akkurat som voksne.
• Nattverden er høydepunktet i gudstjenesten, slik den også er i den katolske messen.

De hellige bildene

For ortodokse kristne er de hellige bildene svært viktige. De ber ved ikonene og ærer dem med tente lys, røkelse og kyss.

Mange hjem har et eget hjørne med ikoner. En prest må først velsigne et ikon i kirken, og så kan familien bruke det hjemme.

For de troende er et ikon fylt av noe guddommelig. Bildet blir et middel til å komme nærmere Gud.

Det var særlig munker som malte ikoner, og det ble tidlig strenge regler for hvordan de skulle være. De skal ikke se ut som vanlige malerier. Ansiktene, kroppene og fargene skal vise noe som er hellig og annerledes.